Jenta som ble kjent med seg selv og fikk det bedre. 

Dagene var tøffe, jeg var ofte ”sliten” og knakk sammen i gråt. Flere psykologer og etater hadde vært inn i bildet. Ingen klarte å forstå hvorfor jeg som fungerte så godt på skolen, ikke klarte å være tilstede i timene, ikke maktet å gjøre skolearbeid. Det var som om det jeg slet med ikke eksisterte. Jeg begynte å stille spørsmål ved meg selv, og jeg begynte å tro at min smerte var mitt liv. Jeg gikk i et konstant mørke. Selvskading ble en del av hverdagen for å kjenne etter om jeg faktisk levde. Sakte men sikkert omformet jeg meg selv til en fasade som ikke lenger gjorde ting ut av egne følelser og tanker, men ut ifra hva som ville være mest gunstig.

Mamma kontaktet Norsk Mestring med håp om at de kunne hjelpe, og etter ei stund var jeg på vei til Røros. Jeg hadde egentlig mistet troen på at noen kunne hjelpe meg.  Men den gode magefølelsen for Norsk Mestring vokste for hver gang vi var  i kontakt med de. I tillegg var Norsk Mestring privat, noe som ga meg en ”sikkerhet” på at de kom til å gjøre sitt aller beste. Ikke visste jeg at den hjelpen jeg var i ferd med å få hos Espen og de andre, skulle få en så enorm betydning for meg.

Glede, sinne, sorg, avsky og frykt var følelser som jeg hadde lagt et lokk over. Det var som om jeg hadde glemt dem, gjemt dem vekk, men likevel kjente smerten fra dem. Dette var noe av det Norsk Mestring hjalp meg med under turen. De viste meg hvordan jeg skulle lytte til hjertet og ikke til det fornuften sa. De lærte meg hvordan jeg skulle gå frem når jeg kjente på vanskelige hendelser med flere motstridende følelser knyttet til hverandre. Det høres kanskje snodig ut, men jeg ble kjent med meg selv på en ny måte, og jeg er så utrolig takknemlig for at Norsk Mestring kunne hjelpe meg.

Rundt eksamenstiden i år, noen måneder etter turen, innså jeg at jeg ikke har følt på så mye glede, og så lite sorg, sinne, avsky og frykt i min hverdag på over 10 år. Nå er jeg 18, og ikke en uvitende naiv og godtroende åtteåring. De livserfaringene som tidligere ga meg dårlige dager, klarer jeg å håndtere på en mye bedre måte etter Norsk Mestring. Jeg kjenner på hva følelsene sier, og lytter til de. Stressnivået er lavt i sitasjoner det tidligere var høyt. Livsgleden blomstrer, og jeg er ikke lenger usikker på om jeg lever. Det er godt å kjenne på at man har det bra. Jeg trives utrolig godt i den verdenen som Norsk Mestring hjalp meg å finne. Så…          

TUSEN TAKK til alle i Norsk Mestring 

Sandra, 18 år

.